Sånn litt på skrå:

Engler og demoner......



Om noen kaller seg kristne og kan "gifte seg" med Jesus, kan jammen vi andre som er litt mer ydmyke danse med engler. Vi som etter fattige evne forsøker å ikke dømme andre for deres overbevisning eller tro, og som på utallige oppfordringer fra Trond Viggo tillater oss å tenke selv.
Om vi er hedninger? Å langt ifra, heller tvert imot, men vi har ikke behov for å skape menigheter eller tyne vår tro inn på andre. Selvsagt må folk tro det de vil, og det gjør de også. Men derfra til å prakke sin egen overbevisning inn på naboen er en vederstyggelighet som burde vært utryddet for lenge siden. Tro er en personlig sak, og den fellesopplevelsen som enkelte religioner med suggererende hysteri og dype kollektbøsser forsøker å skape er i beste fall et villspor. Alle religiøse opplevelser finner sted inne i oss selv, ja hele livet er en reise i det indre. Bare synd vi er så lette å lure.
Ta kristendommen for eksempel, bare "dommen" i ordet sier det meste.
Kanskje noen har tatt seg til rette en gang i tiden, og latt seg rive med i en maktsyk og psykologisk manipulering for å få oss til å tro at det finnes en fordømmende Gud. En der oppe med sølvgrått langt hår og ditto skjegg som markedsfører skremselspropaganda om et rettersted kalt Helvete, som venter deg, om du ikke betaler din avlat eller oppfører deg og tenker slik denne guden i følge boka mener du skal.
Historien forteller i klar tekst at mange som ikke er ved sine fulle fem, bestandig har forsøkt å kontrollere folks tro og tanker. I all sin galskap har diktatoriske autoriteter i tusen år veltet ut av seg lange messer om religionens moral og konsekvenser. De har brukt øks og giljotin på dem som ikke var enig. Selv her oppe i jantelovens jammerdal brukte frelste vikinger øksa på dem som sto lagelig til for hogg, dersom de nektet å vende om.
Det er smartingene som styrer verden, ikke de kloke. Det er alltid middelmådigheten som søker makt, og det får vi bevist hver eneste dag i avisene og på TV. Politiske debatter er en hån mot de fleste mennesker som vanligvis har virkeligheten mye tettere inn på seg og er mye mer praktisk anlagt i tanker, ord og gjerning enn mange av politikkens retoriske koryfeer later til å tro.
Det er mange av oss som mener at flertallet ikke bestandig har rett, og at en vakker prinsesse som snakker med engler ikke er noen trussel mot vår tilværelse, men tvert imot en berikelse i hverdagen. Endelig er det noen som tør stå fram, være litt annerledes, litt alternativ i det offentlige rampelyset, og si det flere og flere har lyst til å rope ut, nemlig at det finnes da for faen mye mer mellom himmel og jord enn det religiøse autoriteter, eller andre besservissere har klart å lire av seg de siste tusen år.
Media kastet seg selvsagt over en prinsesse midt i agurktiden som etter manges mening snart varer hele året, og vil ha skandaler.
Folk med fine autoritære titler står fram og sier:
"Fy, fy, slikt skal ikke en prinsesse stelle med. "Slottet må rives, vi vil ha republikk, kongen må abdisere og prinsessen må holde kjeft. Hun kan ikke mene noe om de tingene der, hun må holde seg til det som er opplest og vedtatt, normene, og ikke komme med spenstige tanker om at det kanskje finnes noe mer til livet enn pomp og prakt.
" Dans rundt den "sorte oljekalven" og gi faen i Gud. Folk som ikke tror på noe er mye lettere å kontrollere enn dem som tror. Se bare på jødene, de blir forfulgt og uglesett nettopp fordi de er så sterke i troen. Politikerne har ofte andre forklaringer, og er de siste som vil snakke om tro.
Det kan nesten se ut til at verken systemet eller de såkalte "besservisserne" vil ha noen bevissthetsoppvåkning her i landet. Det er mye lettere å styre en flokk idioter.
Folk må da i anstendighetens navn i år 2009 kunne filosofere over de store spørsmålene i livet, uten at vår skog av religiøse dommedagsprofeter, fanatikere, bedrevitere, hjemmesnekra hallelujapastorer, og agurktidsjournalister skal dømme dem som gjør det nord og ned. De som kaster stein, må også avkreves en forklaring på hva de vet, som vi andre ikke har klart å tenke ut.
Det er like frekt å prakke på oss hedningenes budskap, som det motsatte. De som ikke tror må gjerne gjøre det, men det betyr ikke at de har rett til å herje med folk som tror. Det betyr heller ikke at de som har rasjonalisert bort Gud til fordel for sin intellektuelle status, har noen forklaring på mirakelet vi kaller livet. Det er kun de vise som kan lære, de smarte blir bare dummere for hver dag.
Ingen har rett og ingen har feil, det er slik det ligger an. Vi vet uhyggelig lite, kanskje heldigvis. Livet er ikke noe intellektuelt verdensmesterskap, slik mange journalister og forfattere tror. Den åndelige dimensjon er ikke logisk. Kanskje vårt lille opphold på jorden bare er en liten apostrof i evigheten, og ingenting å ta på vei for.
Mange vil gjerne ha gode nyheter om livets mysterier, om himmelen og et evig liv bak St.Peters porter, fordi vi ikke vet. Mange fornemmer og opplever at lykken rammer dem når de legger intellektet på hylla og tar imot livet som en gave.
Finnes det en intelligent skaper bak alt sammen? En slags makeløs underlig Petter Smart, som helt av seg selv har funnet på universet og alt som er i det, eller er forklaringen bare nøktern vitenskapelig og innfløkt?

Lever vi kanskje egentlig alle i en verden som er skapt for oss og alt annet som kan krype og gå, og er vi, når alt kommer til alt, egentlig sjeler på desperat jakt etter det evige fullkomne som vil forene oss med alt som er og løfte oss ut av ensomheten.
Er kjærligheten også bare en illusjon, eller er den like virkelig som havet og blomstene? Er kjærlighet bare en filosofisk fantasi, en ønsketilstand, et utopia, eller er kjærlighet selve skaperkraften bak alt som er, og dermed det egentlige limet som holder universet sammen?
Sannheten kan bare fornemmes, den kan ikke forklares, slik mange har forsøkt seg på fra prekestoler, loft og kjellerlokaler i generasjoner. Selv vitenskapen ber filosofene ta over når de kommer inn til kjernen av det som er, og fornemmer at alt kanskje egentlig er bygget opp av ufattelig små spiraler av lys, som igjen er satt sammen av Gud vet hva.
I dag har vi jo alt. Hvorfor er det noen som gidder å hefte seg med om det finnes en forklaring eller dypere mening?
Er det ikke bedre å slenge bena på bordet, klatre opp på toppen av et Mont Everest, eller strande i egen skute på en sydhavsøy med bevisstheten om at dette liker jeg, dette kan jeg nyte, men forstå det, å langt ifra, "not in a million years".
I dag har vi nok velstand til å ha et system som koster flesk, nok velstand til å kjøpe oss frihet, nok velstand å leke verdens frelsere, nok velstand til å leve med et hav av illusjoner.
Men ikke nok velstand til å lytte på annerledes tenkende, ikke nok velstand til å være romslige i ånden, ikke nok velstand til å spørre om det kanskje finnes andre sider ved livet enn materialismens evige kulokk.
Jeg er enig med Ole Paus, i dag har vi alt, men "det er også alt vi har".

Vårkåte tankar......

Nåken gonger om våren, når grønne løvetannblader har sprotte opp mjydlå sprikker å hål i asfalten, når bladene på bjørkå bjynne å stikka fram akkurat så små musaøyrer, å når du hørre fuglane kvittra i byparken, då vett du at tiå é inne te å tenka nytt.

Plutselig ská du forholla deg te bere ver, lysare dagar, å yre lyster du har fortrengt heile vinteren. Nå ská grasklipparen trimmast, solstolane ut på terassen, å grillen riggast, hvis án ikkje har rusta vekk siden i fjor. Store utfordringar så du har sloppe å tenka på heile vinteren, komme for ein dag, å treffe deg i tryne akkurat så ein venstre hook i bokseringen. Huset må malast!

Flatskjermen eller glåpekassen, så monge kalle án, blir mindre å mindre interessante itte kvert så livé nærma seg St.Hans. På TV ser det ut så di tar ferie rondt påsketier, å bjynne ikkje på án igjen før lenge itte sommaren. Det vil sei di sende jo programmer, filmar å fotball, men me har sett alt før.
Kanskje du finne nåke i kjellaren eller garasjen så du kan hiva på bålé. Kvitta deg med gammalt skrot så har logge der å irritert deg i åravis.
Det samma burde me jørr med gammalt tankegods, fordommar å utsletne meiningar. Hiv di rett på bålé.

Verden vil ha nye tankar i dag. Me levé i løgne tier, midt oppå ei finanskrisa, sjøl om politikerane syns det é møkje kjekkare med miljøkrisa, for den løyse di bara med høgare skattar, avgifter, bompenger å elektriske bilar.
Monge tror at bara di venta lenge nok, vil alt bli som før igjen. Det é lite troligt, for møkje har forandra seg siden sist. Me syns kort å godt ikkje at det så vá nåke, é nåke lenger å monge har fonne ut at de kan klara seg med hallparten av det di gjorde før, å når de ser seg rondt oppdage di at di mesten har alt.
Det é ikkje for ingenting at me brenne bål.

Texas i tigerstaden:
Hvem i all verden vil til Oslo?

Mord, skyting, knivstikking og ran, hører til den daglige dont i vår hovedstad.
Nå går det nesten ikke en dag uten at vi får høre om galskapen som har tatt overhånd i tigerstaden. Hvordan har vi latt denne totale mangelen på respekt for medmennesker få utvikle seg, og hvorfor er det ingen som går i demonstrasjonstog med fakler og store banner om at nok er nok. Oslos fargerike felleskap har bare en farge og den er rød, blodrød.
Nede ved fjorden ligger vårt nye kulturelle fyrtårn, et operahus til 8 milliarder og nå bygges ny hoppbakke til gudene vet hvor mange. Tigerstadens fotballidillere vil ha EM til byen og skal bygge ny nasjonal stadion med plass til 50 000. Hva blir det neste?
Imens myrdes det for fote, og Akersgatas tabloider i fritt fall kan ikke finne store nok bokstaver til å trykke sine oppslag om dævelskapen.
Alt de etterlater seg er et synkende opplag, en større og større ringaktelse for vår hovedstad og inntrykket av at tigerstaden er en møkkeplass.
Du treffer snart ikke en hvit mann på Karl Johan, og beveger du deg ut etter mørkets frembrudd bør du ha livvakt, tåregass og stungun i lomma.
Mens det moralske forfallet i Oslo stadig når nye dybder, reiser vi til Gazastripen med sjekkhefte for å ordne opp. Hvem er det med sine fulle fem som tror at vi kan skape fred andre steder i verden, når vi ikke en gang klarer det i vår egen bakgård?
Mens dere venter på den nye Homenkollbakken, bør alle som bryr seg gå ned på Løvebakken og ta et rungende Kollenbrøl som varsler at nå er det nok, mer enn nok.
Det er valg i år. Kanskje det er det på tide med nye koster?

Skråblikk:
Obama vil vekke
den amerikanske drømmen:

En milliard her og en milliard der. Tallene er så svimlende at de er vanskelige å fatte, selv for oss med hytte på landet og bruktbil i garasjen. Den såkalte finanskrisen har satt helt nye pengebeløp på dagsorden, nå snakker vi til og med om trillioner.

"For en neve dollar" het en av Clint Eastwoods klassiske spagettiwesterns, der revolveren satt løst under skulderteppet og en nytent sigarillos til knitrende gitarriff skapte stemningen.
Gode gamle Clint, still going strong, kan observere at president Obama deler ut "the green stuff" med en visjon om å få amerikanerne til å drømme igjen. Hollywoods manusforfattere har ganske sikkert allerede begynt å kvesse pennene til filmen:"For et hav av dollar."

Vil Obamas milliarder gjøre noen forskjell på ditt og mitt liv?
Utvilsomt, om kuren virker.
Når amerikanerne begynner å drømme igjen, og det er de gode på, vil vi kanskje nok en gang se at mennesket er i stand til å skape nye visjoner og finne opp ting ingen en gang har drømt om i dag.
"If you can dream it, you can do it," heter et gammelt ordtak.

Summen av verdivalgene vi gjør fra vi står opp om morgenen til vi legger oss om kvelden påvirker fremtiden for mange mennesker.
Men, skal alt bare dreie seg om penger, eller vil vi oppdage en dimensjon i tilværelsen som løfter oss inn i en tid, der mellommenneskelige relasjoner, fordragelighet og begreper som de nære ting og frihet får en helt ny betydning?
Kanskje blir det viktigere å leve, enn å streve, viktigere å le enn å gråte, viktigere å se enn å bli sett, viktigere å handle enn å vandle.

Lyseslukkeren Erik Solheim
slår til igjen

Om du vil vise verden at du tar klima på alvor, ja da skal du skru av lyset i en time 28. mars.
Mens du sitter i mørket kan du tenke over livet, finanskrisen og hva den globale oppvarmingen kanskje eller kanskje ikke vil bety for dine tipp, tipp, tipp oldebarn.
Saken er at alle landets kommuner har fått invitasjon til å delta i verdens største klimakampanje noensinne: "Earth Hour" eller "Jord-Timen" som det heter på godt norsk.
Målet er at en milliard mennesker globalt og en million i Norge skal delta gjennom å slukke lyset i en time lørdag 28. mars.
Miljøverndepartementets svar på Jesus, Erik Solheim, seiler rundt i verden med flyvende CO2 maskiner og støtter selvfølgelig kampanjen, det samme gjør LO og Roar Flåthen, som oppfordrer kommunene til å slukke lyset.
Så langt har Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Sandnes, Kristiansand og Oslo sagt ja til å være med på dette tullet. I tillegg melder blant annet Statkraft, Coca Cola og IKEA at de vil være med.
IKEA er forøvrig World Wide Fund For Nature (WWF) sin hovedsamarbeidspartner på bedriftssiden.
WWF håper vi her ute på knatten gjør som blant andre London, Beijing, Los Angeles, Roma og Mexico City og sier ja til å stille som deltakere i denne "globale opplevelsen," som skal være et symbol på folks klimaengasjement.
Det er makeløst hva enkelte politikere kan bruke tiden på for å markere sine kjepphester, var det ikke bedre noen gav dem en lyngtue å pisse på.
Akkurat nå er det ikke mørke folk trenger, men tvert imot lys, optimisme og tro på fremtiden.

"Ei mé alt" eller
juling i sentrum"

"Pølseforbudet" eller lukningsvedtektene for kebabsjappene i Haugesund er noe av det dummeste som er vedtatt i et norsk kommunestyre mener mange. Om en langwiener skulle være årsaken til at folk i byen blir agressive og får lyst til å slåss, ja da er vi ikke bare inne i en økonomisk ressesjon, men også midt inne i en alvorlig evolusjonær tilbakegang for menneskeheten. Vår fargerike helseminister, også kalt Pøleshansen, kunne kanskje gi noen tips, men sannsynligvis vil han bli svar skyldig, fordi denne saken handler ikke om grill eller wiener, men folkeskikk.

Hvis vi ikke har nok mellom ørene til å oppføre oss i en pølse eller drosjekø, ja da bør vi finne fram nærmeste IQ test og se hvor landet ligger. Om svaret blir at din intelligenskoeffesient ikke er høyere enn lengden på en grillpølse, da da forstår vi at du er fortvilet, at du knytter nevene og slår om deg i nattens mulm og mørke.
Dette gjør du i fortvilelse som et rop om hjelp over at hjernen ikke tilfredsstiller dine egne krav til tilværelsen, og du vil gjerne vise at om hjernen er liten, er kreftene store. Ved å slå ned et annet menneske vil du få utløp for din primitive hjernes mindreverdighetskompleks, og kan med løftet hode vandre rett inn i fyllearresten og våkne neste morgen til obligatorisk bonanger og et nedverdigende politiavhør der all toskeskapen blir lagt på bordet, før du slipper ut igjen og slukøret må gå hjem med fremtidsutsiktene i en rettsal, sviende bøter og kanskje noen måneder i fengsel.
Det er makeløst hva en liten pølse kan utrette om vi ikke får den.

Alle som tenker selv vet at det er helt andre underliggende årsaker til at folk ryker uklar. Den stigende aggresjonen blant ungdommer i byen kommer av et altfor dårlig selvbilde og misstrivsel. Flatskjermer, hjelpeløs missbruk av mobiltelefoner og internett er så fordummende at folk blir hjernevasket og blottet for enhver selvstendig tanke. Kommunikasjon er blitt vanskelig for oss som ligger lengst fremme i verden på kommunikasjonsutstyr. Det er ikke bare et paradoks, det er nærmest falitt.

Man må også i anstendighetens navn kunne stille spørsmål ved denne bøttingen som foregår og hvorfor den skjer. Skjenking er en legalisert form for salg av dop, og alle som tenker selv vet at den ikke fører til noe fornuftig som helst. Dyrt er det også, fryktelig dyrt.
Men mange liker å ruse seg, flykte fra hverdagens trivia inn i en verden der hemninger og fornuft er fraværende. Det er gøy med en fest, ja det har alltid vært gøy med en fest. Utgangspunktet for en tur på byen er ofte romantisk, men når festen ender i rennestenen med utslåtte tenner og snuslippe, er det ikke mye igjen av romantikken.
Da er det fristene å flåse til med at for enkelte blir nok desverre pølsa aldri lang nok.